Ved utbrenthet og stress
- det autonome nervesystemet
i ubalanse
Ingvild Bjerke Høygaard
Gestaltterapeut MNGF
NB: timer på videosamtale OG TELEFON
det sympatiske nervesystemet
Det sympatiske nervesystemet er den delen av det autonome (ikke-viljestyrte) nervesystemet som aktiveres når vi befinner oss i situasjoner vi oppfatter som farlige. Dette er bedre kjent som kroppens fight-or-flight-respons.
For urmennesket handlet dette om å kjempe mot villdyr eller en annen dødelig fiende. Aktivering av det sympatiske nervesystemet satt oss i bedre stand til kamp eller flukt.
I dagens samfunn er stress-situasjonene hovedsaklig vedvarende og ikke akutte. Det kan dreie seg om forhold i arbeidssituasjonen som du opplever som belastende, en krevende hjemmesituasjon for eksempel med små barn, eller annet.
Fight or flight
Fysiologisk skjer dette når det sympatiske nervesystemet aktiveres, altså fight-or-flight-responsen:
-
Hjertet slår kraftigere og hurtigere.
-
Blodtrykket øker (så vi ikke skal besvime midt i den farlige situasjonen).
-
Lungene øker sin kapasitet (så kroppen får økt tilgang på oksygen).
-
Pupillene utvides (så vi ser fienden og terrenget bedre).
-
Mer blod ledes til store muskelgrupper (skjelettmuskulatur) i overkropp og underkropp, slik at vi er i stand til å kjempe bedre eller flykte raskere.
-
De aktuelle musklene spenner seg.
-
Mindre blod ledes til organer som ikke er viktige i situasjonen, som tarmene og huden. Fordøyelsen settes på "pause". Huden kan bli blek og klam.
-
Glukose og fettsyrer gjøres tilgjengelig i blodet, slik at musklene kan få rask tilgang på energi.
-
Vi blir tørre i munnen (fordi spyttet ikke trengs til fordøyelse akkurat nå, konsistensen endres).
Disse fysiologiske tilpasningene setter oss i stand til å slåss bedre eller løpe fortere i møte med en trussel.
Kronisk aktivering av Fight - Flight
Aktiveres denne responsen kronisk i hverdagen din, kan det føre til hjertebank, muskelspenninger, hyperventilering, rastløsthet, hyperaktivitet eller stort behov for tilføring av stiumlerende stoffer som f.eks nikotin. Mange opplever problemer med fordøyelsen når fordøyelsessystemet fysiologisk sett settes på "pause".
FØlelsesmessig:
Du kjenner deg mye sint, redd, irritert, aggressiv eller mer fiendtlig innstilt overfor omverdenen.
helseproblemer:
Etter en stund kan den vedvarende aktiveringen føre til at ressursene tappes og du blir utbrent.
Kronisk aktivering av fight- og flight-responsen kan på sikt føre til skader og sykdom i ulike organsystemer, som hjerte- og kar, muskler- og skjelett, immunsystemet og fordøyelsessystemet.
Freeze
Det finnes også en tredje reaksjon i nervesystemet når kroppen opplever at du står i en faresituasjon: Freeze (frys/spille død).
Hvis du anser at det ikke er noen mulighet for å kjempe ned faren eller flykte, kan nervesystemet reagere
med å "slukke ned", slik at du "spiller død"/"later som du ikke er der". Du prøver å gjøre deg usynlig for "rovdyret" og reduserer samtidig den potensielle smerten hvis du skulle bli skadet, ved å dempe sanseopplevelsene. Også dyr som blir spist av et annet dyr aktiverer denne responsen.
Freeze-reaksjonen har med det parasympatiske nervesystemet å gjøre, den delen av det autonome nervesystemet som er aktivert når du slapper av og kroppen lader opp sine ressurser. Vagusnerven, en viktig nerve i det parasympatiske nervesystemet, er sentral i den fysiologiske freeze-responsen.
Kronisk aktivering av freeze
Blir freeze-responsen din kronisk aktivert i hverdagen, kjenner du deg gjerne mye trøtt og utmattet, svimmel, du kan kjenne muskelsvakhet og ha plager i mage og tarm.
Du kan kjenne økt behov for beroligende medikamenter eller alkohol, og du går til kjøleskapet om kvelden - fordi du kjenner økt behov for mat. Du kan også ha økt søvnbehov. Du er i mindre aktivitet og isolerer deg gjerne fra andre.
FØlelsesmessig:
Følelsesmessig kan du kjenne deg trist, nedstemt eller deprimert.
helseproblemer:
Ved langvarig freeze-respons kommer kroppen til å ville ta inn så mye fett og sukker som mulig, for å lade opp til den "kommende kampen". Du opplever derfor gjerne litt ekstra fett rundt midjen og vektøkning. Samtidig kan sukkertoleransen din bli redusert og blodtrykket forhøyet. Det fysiologiske systemet kommer dermed ut av balanse og blir mindre fleksibelt til å tilpasse seg ulike situasjoner.
Kilde: Orth-Gomér, Kristina og Perski, Aleksander: Preventiv Medicin. Teori og praktik. 2013
