Følgende symptomer er vanlig ved utbrenthet/stressutløst utmattelse:
Uro, nedstemthet, tretthet: Ofte oppleves symptomene først som en følelse av nedstemthet, mens uroen kommer etter hvert og du sliter med å koble av. Du føler deg sjelden glad. Det hjelper ikke å hvile - du er like trøtt når du står opp om morgenen som du var da du la deg kvelden før.
Følsomhet for stress, og irritabilitet: Dette kommer gjerne sammen med symptomene beskrevet i punkt 1. Etter hvert kjenner du en desperasjon ved bare litt økte krav fra omgivelsene - reaksjonen står ikke i forhold til den konkrete belastningen. Du er allerede på bristepunktet. Du kan begynne å kjefte eller vise irritabilitet lettere enn vanlig, og det er vanlig å få reaksjoner på dette fra omgivelsene på dette stadiet. Kollegaer kan begynne å føle at du er slitsom og vanskelig å ha med å gjøre. Hjemme kan du få høre at du ikke gidder å bli med på noen ting lenger eller ikke viser interesse for familien/partneren.
Konsentrasjonsvansker og dårligere korttidsminne: Du kan få problemer med å konsentrere deg og forstyrrelser i korttidshukommelsen. Dette kan påvirke evnen til å gjøre en god jobb i arbeidssituasjonen, eller oppgaver på andre arenaer.
Søvnforstyrrelser: Dette symptomet spiller en stor rolle i sykdomsbildet fra starten av. Dette kan være det symptomet som fører til legekontakt. Tidlig i forløpet dreier det seg gjerne om innsovningsvansker, mens søvnproblemene gjerne tiltar etter hvert, med søvn som forstyrres natten igjennom. Du våkner flere ganger og ligger våken, har urolige drømmer når du sover. Etter hvert våkner du gjerne tidlig om morgenen og får ikke sove igjen.
Overfølsomhet for sanseinntrykk: Du kan for eksempel oppleve økt følsomhet for lys og lyd, samt kløe. Overfølsomheten for lys kan gjøre det slitsomt å sitte foran en pc eller i omgivelser med mye bevegelse i synsfeltet. Overfølsomhet for lyd gjør at selv normale lyder kan utløse en alarmreaksjon i nervesystemet, og det kan bli slitsomt å være rundt andre mennesker, på jobb eller privat. Du kan også oppleve svimmelhet og ubehag fra bryst- og bukhulen. Svimmelhet gjør oss gjerne bekymret for at det er noe galt i kroppen. Ubehag fra bryst- og bukhulen kan for eksempel være hjertearytmi, diaré eller forstoppelse.
Økt muskelspenning: Dette er et svært vanlig fenomen og skyldes gjerne stresshormonenes effekt på muskulaturen. Dessuten er økt muskeltonus forbundet med større årvåkenhet, nevrofysiologisk sett. Vi får derfor stadig et signal fra kroppen om at det er grunn til uro, ved økte muskelspenninger.
Diverse psykosomatiske symptomer: De psykosomatiske symptomene kan oppstå i mange organsystemer. Dette har blant annet sammenheng med økt aktivering av det sympatiske nervesystemet ved stress. Dette gjør at flere av kroppens basale funksjoner ikke lenger styres smidig av det autonome nervesystemet (det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet), men på en ubalansert måte. Hvilket organsystem dette slår ut på, avhenger av sårbarheten hos individet. Det kan for eksempel være: - symptomer fra brysthulen: for eksempel smertesymptomer eller hjertearytmi (rytmeforstyrrelser) - høyt blodtrykk: langvarig stress kan forverre høyt blodtrykk - symptomer fra mage og tarm: for eksempel irritabelt tarmsyndrom - hodepine, samt smerter i nakke, skuldre og korsrygg, og frozen shoulder - fibromyalgi
Kilde: Solveig Klingberg Larson: Stress og Helse. Stressutløst utmattelse og utbrenthet.
© Copyright Ingvild Bjerke Høygaard
Comments